Spanias 10 eldste byer

Med sine unike beliggenhet ut mot både Middelhavet og Atlanterhavet, med landfast forbindelse til Sentral-Europa og kort sjøvei over til Afrika, har mange ulike folkeslag gjennom historien tatt turen innom Den iberiske halvøya og satt sitt preg på by, land og folk.

Det var ibererne som ga halvøya sitt navn, men også baskerne har lang fartstid i Spania. I tillegg kom fønikere og grekere østfra, keltere nordfra, kartagenere fra Nord-Afrika og romere østfra. Da Romerriket brøt sammen, sto vandalene og andre germanske stammer klare til å invadere halvøya nord- og østfra. Så kan vi legge til vestgotere, jøder og ikke minst maurere fra Afrika. Ja, og så noen vikinger nordfra. Dermed sitter vi igjen med en herlig kulturmiks og et Spania som er proppfullt av minnesmerker.

Sevilla – Hispalis

Sevilla, som i oldtiden het Hispalis, ble erobret av romerne i 43 f.Kr. og gjort til hovedstad i provinsen Hispania Baetica. Senere ble Sevilla vandalenes og visigoternes viktigste by, før byen ble erobret av maurerne i 712. Deretter ble byen hovedstad for flere kalifdynastier. 1248 ble Sevilla gjenerobret, men da begynte nedgangstidene. Først etter at sjøveien til Amerika var funnet, fikk Sevilla på 1500-tallet et løft med monopol på handelen med koloniene i vest. Særlig er det minnene fra maurernes tid i byen som i dag er ettertraktet vare blant byens mange turister. Særlig gjelder det katedralens klokketårn, La Giralda (bildet over), og byens mauriske kongeborg Alcazaba fra 1.100-tallet.

 

Catedral Neuva der de kraftige solstrålene blir reflektert i gullkuppelen, er det sentrale midtpunktet i en av Europas aller eldste byer, Cádiz.

Catedral Neuva der de kraftige solstrålene blir reflektert i gullkuppelen, er det sentrale midtpunktet i en av Europas aller eldste byer, Cádiz.

Cádiz – Én av Europas aller eldste

Byen ble grunnlagt rundt år 1.100 f.Kr og ble av sin grunnleggere – fønikerne – kalt Gadir. Det var handel og fiske, i tillegg til en svært strategisk plassering, som var basis for etableringen av én av Europas aller eldste byer. Våre forfedre, vikingene, etablerte også en base her en gang rundt 844. Etter at Christofer Columbus i 1492 oppdaget sjøveien til Amerika, fikk Cádiz en viktig betydning og et økonomisk løft. To av Columbus´reiser startet fra Cádiz.

 

 

 

 

Huelva = Christofer Columbus

Denne byen helt sør og vest i Andalucía og på grensen mot Portugal har vært bebodd siden 3.000 f.Kr. Byens største attraksjoner er i dag knyttet til Christofer Columbus, for det var hit sjøfareren søkte tilflukt i 1484. En 34 meter høy statue ble reist til 400 års jubileum i 1892 for Columbus´ første reise som startet fra Palos de Frontera, rett ved Huelva.

Byen var et fønikisk senter for handel og senere romersk koloni (Onuba – dagens beboere kaller seg selv for Onubenses). Byen ble erobret av araberne i 713 og av kristne i 1238. Historisk har Huelva hatt stor eksport av kobbermalm, kork og fisk.

 

Almuñécar – fønikisk støttepunkt

I dag er dette en av Granada-provinsens viktigste turistbyer – tidligere en av fønikernes viktigste støttepunkter i dette området gjennom 600 år. Allerede i år 800 f.Kr. ble byen etablert under navnet Ex eller Sexi, og noen av dagens rundt 28.000 innbyggere kaller seg fortsatt sexitanos. Særlig fiske og salting av fisk var en viktig næringsvei, og både hellenere og romere fikk forsyninger av den spesielle fiskesausen Garum herfra. Det er særlig utgravinger og arkeologiske funn i moderne tid som dokumenterer at byen på Costa Tropica er svært gammel og historisk viktig.

Fra palasset Gibralfaro høyt over Málaga får du det store bildet av Solkystens hovedstad. Foto: Turespaña.

Fra palasset Gibralfaro høyt over Málaga får du det store bildet av Solkystens hovedstad. Foto: Turespaña.

Málaga – én av Middelhavets viktigste

Fønikerne kalte den Malaka og romerne Malacca. Uansett kan hovedstaden på Costa del Sol vise til en lang og rik historie. Det er godt dokumentert gjennom arkeologiske funn. Byens Teatro Romano – Det romerske teateret – har en historie helt tilbake til 100 f.Kr., men ble først oppdaget og gravd ut på 1950-tallet. Teateret regnes som et av de best bevarte romerske teatrene i hele Andalucía.

Málaga byr også på den mauriske kongeborgen og festningen Alcazaba fra 1.000-tallet og på det mauriske palasset Gibralfaro fra 1.300-tallet. Begge steder lå det tidligere festningsverk og landemerker for sjøgående trafikk som går tilbake til fønikernes tid.

 

 

Sevilla – Hispalis

Sevilla, som i oldtiden het Hispalis, ble erobret av romerne i 43 f.Kr. og gjort til hovedstad i provinsen Hispania Baetica. Senere ble Sevilla vandalenes og visigoternes viktigste by, før byen ble erobret av maurerne i 712. Deretter ble byen hovedstad for flere kalifdynastier. 1248 ble Sevilla gjenerobret, men da begynte nedgangstidene. Først etter at sjøveien til Amerika var funnet, fikk Sevilla på 1500-tallet et løft med monopol på handelen med koloniene i vest. Særlig er det minnene fra maurernes tid i byen som i dag er ettertraktet vare blant byens mange turister. Særlig gjelder det katedralens klokketårn, La Giralda, og byens mauriske kongeborg Alcazaba fra 1.100-tallet.

Granada – maurernes siste utpost

Et stykke inn fra kysten og opp i høyden ligger Granada som allerede på 600-tallet f.Kr. huset både fønikiske -, kartagiskes – og greske nybyggere i tillegg til ibererne selv. I 193 f.Kr. erobret romerne området, før visigoterne overtok i 476 e.Kr. og fram til maurerne kom i 711. Da fikk byen navnet Elvira. Byen med Spanias største turistattraksjon, Alhambra, ble på 1.200 – og 1.300-tallet et sentrum for vitenskap, kultur og kunst. Granada ble arabernes siste utpost i Spania. 2. januar 1492 beseiret kong Ferdinand og dronning Isabella maurerne og fordrev dem fra byen.

Lleida – eldst i Catalonia

Byen som ligger i Catalonia er én av de eldste i regionen. I antikken ble den kalt Iltrida og Llerda og var den viktigste byen til et iberisk folkeslag. Under romerne ble byen en del av den romerske provinsen Hispania Tarraconensis og var viktig, både historisk og geografisk. Byen ble erobret av selveste keiser Cæsar. Under Romerriket blomstret Ilerda, deretter kom både vestgoterne og så maurerne.

I dag er Ávila mest kjent for sin fantastiske bymur med 80 tårn og ni porter.

I dag er Ávila mest kjent for sin fantastiske bymur med 80 tårn og ni porter.

Ávila – en perle

Denne byen har et romersk opphav og har mange skatter å vise fram fra sin lange historie, bla. en romersk bro, romerske mosaikker og gravsted og deler av den gamle bymuren. Byen ligger 1.117 meter over havet og er den høyest beliggende provinshovedstaden i landet. Ávila er i dag mest kjent for bymurene fra middelalderen i brun granitt med sine 80 tårn og ni porter.

 

Gijón – med romersk bosetning

Denne byen nordvest i Spania har lenge vært bebodd, men de første tegn til avansert sivilisasjon i området var en romersk bosetning og tettsted. Vestgotere og maurere skal også ha bodd i byen, men maurerne ble kastet ut mellom 718 og 722. Fra da av mistet byen betydning, og under dynastiske feider ble byen svidd av og fraflyttet. Byen vokste etter hvert fram igjen pga. av økt fiskehandel og handel.

Tarragona – også på verdensarvlisten

Byen som ligger i Catalonia og ut mot Middelhavet, ble under Romerriket kalt Tarraco og var hovedstaden i provinsen Hispania Tarraconensis. Enkelte eksperter mener at byen tidligere var en iberisk by som ble kalt Kesse eller Kosse, mens andre mener at byen ble grunnlagt av fønikerne som kalte den Tarchon. Byen står nå på Unescos verdensarvliste.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, hjemmesidene til de enkelte byene.

 

 

 

 

 

No comments yet.

Legg igjen en kommentar